Å reparere natur er blitt nødvendig. Vi mennesker har ødelagt mye opprinnelig natur. Til dels på grunn av aktiviteter vi tidligere har sett på som nødvendige.
Det er allerede i dag blitt stort behov for å restaurere ødelagt natur. Særlig for å kunne redusere det store tapet av arter og naturtyper på kloden. Det gjelder i alle høyeste grad også i Norge. Framover vil det i stadig økende grad bli behov for restaurering av natur. Det kan til dels bli aktuelt med omfattende restaureringsprosjekter, gitt graden av endringer som er gjort.
At man kan gjøre naturrestaurering er ikke noe argument for å ødelegge og nedbygge natur i dag. Det er en langt bedre løsning, alltid å prioritere vern av eksisterende intakt og opprinnelig natur, å beskytte denne mot naturinngrep. Derimot er naturrestaurering først og fremst et tiltak som kan vurderes gjort i områder hvor det ønskes forbedret en manglende naturtilstand per i dag.
Formålet med en type prosjekt med natur-restaurering er viktig. Er det for eksempel å restaurere til en situasjon slik den var opprinnelig i det aktuelle området? Eller kanskje det er snakk om en elverestaurering? I de fleste natur-restaureringsprosjekter er kunnskapen om stedegne arter av både planter, dyr, sopp og alger viktige premisser. Slik at prosjektet vil bli optimalt.
Behovene kan være i ulike skalaer og i ulike landskaper, natursystemer og livsmedium. Det er glidende overganger fra omfattende restaurering av natur til ulike skjøtsels-prosjekter.
I mange tilfelle trengs det skjøtsel av natur for å opprettholde en ønsket natur. Skjøtsels-prosjekter kan gjelde enkeltarter, eller naturtyper som enkeltvise natursystemer, eller livsmedium for flere arter i et område.
