Kartlegging i natur

Naturkvaliteter inneholder svært viktige verdier. For alle levende organismer. Inkludert de mest grunnleggende for oss mennesker. Men i dagens samfunn opplever vi at naturverdier ødelegges i raskt tempo, blant annet i en bit-for-bit nedbygging av natur. Parallelt opplever vi nå at verdiene av intakt natur da får større og større betydning – både for hver enkelt art som er avhengige av livsmedier og natursystemer for å kunne leve – og for hver enkelt av oss, som enkeltmennesker, nabolag, lokalsamfunn, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Natur – og særlig den intakte opprinnelige natur – bidrar til lokal matsikkerhet, økosystemers verdi og biologisk mangfold. ​

Natur kartlegges i dag ved naturvitenskapelige metoder; telles, måles, dokumenteres, forekomster betyr tilstedeværelse av kvaliteter. Kartlegging betyr konkrete fakta. ​Kartlegging betyr kort og godt å kartfeste observasjoner av naturforhold, enten det er enkeltindivider, arter, et natursystem, et livsmedium for konkrete arter, eller store og små landskaper.

Kartlegging kan foretas av:
– arter, natursystemer og andre naturverdier; alt i naturen som lar seg kartfeste, kan kartlegges.

– det kan være fugler, pattedyr, amfibier, fisker, insekter, bløtdyr, karplanter, moser, sopp i alle varianter, lav, alger;

– det kan være naturtyper i fastmark, våtmark, vann, vassdrag eller marint.

– omfang kan være fra det helt enkle, fra punktlokaliteter, eller flater, på små arealer, til det altomfattende.

I Norge, som i resten av verden, er det stor kunnskap om mange arter og deres utbredelse, særlig de store artene slik som pattedyr og fugler. Samtidig mangler det kunnskap om de fleste arter av mindre dyr, sopp, og planter, og deres utbredelse. Ifølge Artsdatabanken er trolig rundt 25-30% av artene i Norge ennå ikke oppdaget. Gjennom Artsdatabankens artsprosjekt har det de siste årene blitt oppdaget 4 800 nye arter for Norge (1).

Kunnskap om arter og kartlegging av observasjoner og forekomster må derfor være spesielt viktige oppgaver i Norge framover. I de fleste områder er det svært mange og store hvite flekker på kartet. Og det gjelder vanlige arter like mye som fåtallige eller sjeldne arter. For de særlig fåtallige eller de mest sårbare artene er det som regel de som det mangler mest informasjoner om. Gjennom kartleggings-aktiviteter bør man kunne samle artsforekomster systematisk både i tid og rom.

(1) Artsprosjektet

I mange sammenhenger er en verdifull kunnskap å vite mer om størrelser på populasjoner eller forekomster i et bestemt område. Da kan man også få kunnskap om variasjon i mengde og sammensetninger av dyr og planter både på ett sted og over tid.

For å få bedre oversikt over bestander og tetthet av forekomster av dyr, planter, sopp eller alger, kan man foreta taksering av ulike elementer av natur. Det kan for eksempel være dyrebestander eller plante-forekomster. ​Enhetene som registreres kan være enten individer eller kolonier av dyr, fruktlegemer av sopp, eller spor og sportegn av pattedyr, fugler eller insekter.

Takseringer av døde dyr, fugler, og sopp kan også gjøres. Spesielt er bruk av hund til å finne og taksere døde fugler. Vi er spesialist på å bruke fjærsøkshund, utviklet av vår daglige leder i årene fra 2006-2013.

Hunder har mange muligheter for bruk, slik de i lang tid er blitt brukt til å finne levende dyr og fugler, samt råtnende komponenter i naturen. Hund kan også brukes til å søke etter sopp, dyr eller stadier i nedbryting av organismer i naturen.

Naturtyper – som inkluderer natursystem, livsmedium og landskap – er en overordnet kategorisering av natur på en definert plass. Natursystemer inkluderer enkeltarter som kategoriserer hver enkelt type.

Nå brukes NiN systemet (Natur i Norge) for naturtype-kartlegging. NiN er nå en nasjonal standard, utviklet som et nøytralt beskrivelses-verktøy for naturtyper, naturvitenskapelig basert, for å kunne brukes innenfor alle forvaltningsområder, og i ulik detaljeringsgrad.