Biologisk mangfold

(En første tekst nå – blir lagt inn mer seinere – følg med:)

Definisjon:

Biologisk mangfold (eller i blant brukes ordet biodiversitet som en direkte oversettelse av det engelske ‘biodiversity’) – beskriver variasjonen av liv på alle nivåer av biologisk organisering.

Biologisk mangfold inkluderer alle økologiske nivåer. Noen nivåer og problemstillinger har vært opplagte å inkludere. Først og fremst kommer man ikke utenom at arter og mengden av arter sier mye om det biologiske mangfoldet. Videre vil også variasjonene av mangfold innen arter også være sentralt og nødvendig å inkludere. Dessuten er biologiske systemer avhengige av interaksjoner mellom arter.

Det betyr i praksis at man som regel hittil har inkludert primært tre nivåer:
1. mangfold av arter som eksisterer i et gitt geografisk område
2. mangfold av gener hos enkeltarter – genetisk variasjon innen en art
3. mangfold av økosystemer – inkludert samspill mellom arter.

Arter er enkeltelementer i naturen. Arter kan beskrives på flere måter. Arter er svært ulike i størrelser, fra svært små til megastore. Mange tilhører dyreriket, mange tilhører soppriket eller planteriket, noen tilhører det gule riket eller protistriket. Artene har ulike krav til sitt levested. Det gjelder både på tvers av og innen alle taksonomiske grupper av arter.

Dessuten er arter en del av næringskjeder. Fra produsenter, for eksempel planter, som ved hjelp av fotosyntesen omdanner CO₂ og H₂O til organisk stoff, til konsumenter på flere nivåer. Konsumenter er gjerne dyr. Dyr som spiser andre dyr er gjerne konsumenter av høyere nivåer. Dette behandles i sider her om naturkunnskap: økologi.

Viktig er særlig nedbrytere i økosystemene. Når organismer dør, både dyr av alle slag og planter og fruktlegemer av sopp, så trengs det at noen utnytter dødt organisk materiale til sin egen fordel, og at det fører til at energien utnyttes i nytt liv. Nedbrytere, som saprofyttiske sopp, er meget viktige og helt nødvendige aktører i naturens økosystemer. Både sopp og bakterier er nødvendige for å bryte ned organisk materiale. Og mange dyr deltar i nedbrytningsprosessene.

Biologisk mangfold i et område eller region omfatter både produsenter, konsumenter på flere nivåer, og nedbrytere. Alle næringskjeder må være tilstede for et sunt og fungerende biologisk mangfold. Dessuten er rikheten i biologisk mangfold avhengig av at mange artsgrupper er til stede. Som sopp og lav fra soppriket, karplanter, moser og alger fra planteriket, insekter, edderkopper og andre leddyr, amfibier, fugler og pattedyr fra dyreriket, og brunalger, andre alger med flere fra de andre riker av organismer.

Biologisk mangfold inkluderer mange funksjoner i økosystemer. Noen arter påvirker systemene gjennom dominerende funksjoner, som for eksempel nøkkelarter. Det kan for eksempel være spetter som lager reirhull, eller arter som andre arter lever av.

Variasjonene i biologisk mangfold kan med dette måles og kvantifiseres.

Dette kan være mangfold av enkelte artsgrupper – eller en totaloversikt av alle påviste arter i et område. Ofte vises det til en enkelt artsgruppe. Med økende artskunnskaper vil man realisere at biologisk mangfold i et område inkluderer de fleste mulige artsgrupper.

Arter som er registrert i Norge kan si noe om det totale artsmangfoldet i Norge. Det ble i november 2022 registrert art nr. 50 000 i Norge, i følge Artsdatabanken. I en oversikt over kunnskapsstatus for arter i Norge, utført pr. 2020, ble det estimert at det totalt kan være 72 190 arter i Norge.

Det genetiske mangfoldet er variasjonen i arvematerialet innen en art. Det er den variasjonen som gis av ulike genetiske varianter i en populasjon eller summen av populasjoner. Dette betyr to typer variasjoner:

– mellom ulike populasjoner (mer kommer seinere)

– innen samme populasjon (mer kommer seinere)

Et sunt økosystem har et mangfold i leveområder og dermed økologiske nisjer. Økosystem-mangfoldet gir variasjonen innen og mellom de ulike livsmiljøene og deres livsprosesser. Det kan være rikheten av naturtyper, også innen hver naturtype, som natursystemer eller livsmedium i området, men også intakte og rike landskaper.

Norge fikk i 2009 en Naturmangfoldlov; ‘Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)’. Lovens formål er:

‘- at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.’

Etter at loven kom, er det det i høy grad brukt ordet ‘naturmangfold’. Som i praksis ofte overlapper med ordet ‘biologisk mangfold’. Men som også kan tolkes som å inkludere flere abiotiske (ikke-biologiske) forhold i naturen. Imidlertid kan dette også være inkludert i økosystem-nivået.

Loven definerer naturmangfold som:

‘- biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning;’

(det kommer her mer utdyping av naturmangfold som begrep etter hvert)

(det kommer også en oppdatert liste med innhold i biologisk mangfold – slik det forstås i 2025).

Dette kan lede til at man kan identifisere for eksempel:

– årsaker til variasjon i biologisk mangfold

– gradienter i biologisk mangfold; for eksempel biologisk mangfold versus ulike naturtyper

– nøkkelbiotoper 

– biodiversitets ‘hotspots’

– økosystemtjenester for mennesker og andre organismer.

Biologisk mangfold er først og fremst truet gjennom at mange enkeltarter blir truet, og opplever reduksjoner i antall eller utbredelse.

Enhver organisme trenger gode næringsforhold og et leveområde som tilfredsstiller artens krav til mat, skjul og plasser for reproduksjon. Dette er tilpasninger for den enkelte art og populasjon over lang tids evolusjon.

En av flere tilnærminger er å se på årsakene til at arter har kommet på rødlisten. Vi kan velge siste rødliste for arter av 2021, og se på påvirkningsfaktorer (1). De aller fleste arter har havnet på rødlister på grunn av reduksjon i populasjoner eller leveområder. Og for ca. 90 % av artene er reduksjonene kommet fordi vi mennesker har tatt i bruk (‘omdisponert’ som det blir kalt) arealer som på forhånd var leveområder for dyr, planter eller andre organismer.

(Dette utvides etter hvert, og med kildereferanser)

Noen eksempler på omfanget av tapet av natur og biologisk mangfold i Norge og internasjonalt:

(Her kommer det konkrete eksempler, og med kildereferanser – følg med)

Hvorfor bevare biologisk mangfold?

Å verne biologisk mangfold kan begrunnes på mange måter

(Her kommer det mye mer, og med kildereferanser – følg med)

Norge har en Naturmangfoldlov. Denne gir føringer for å gjøre tiltak for å opprettholde og å forbedre biologisk mangfold.

Denne bør få en absolutt bruk i all planlegging der biologisk mangfold blir berørt.

Tiltak kan foretas med ulike tilnærminger …..

(Her kommer det mye mer, og med kildereferanser – følg med)

Tekst på denne siden refereres til:

Reitan, Ole. (år). Biologisk mangfold. Biologisk mangfold – Abc natur AS (hentet dato).